Kontakt











14.10.2015 00:22



Sett: 13.10.15

Handler om:

En FBI-agent som blir plukket ut til delta i et team som settes inn i kampen mot de meksikanske narkokartellene. Det viser seg fort at teamets ml og metoder er mer sammensatt enn hun ble fortalt, og at hennes faglige dyktighet og moralske holdning ikke var grunnen til at hun ble valgt til vre med.

Pluss og minus:

De av dere som har fulgt meg en stund vet at jeg ikke er glad i filmer som ender fullstendig uten hp. Filmer som etterlater deg med en flelse av bunnls tristhet, p kanten av stupet uten mulighet til snu. Snne filmer liker jeg ikke. Det var for eksempel derfor det fltes litt surrealistisk anmelde Beasts of the Southern Wildi 2012, for p den ene siden likte jeg den ikke i det hele tatt, p den andre siden kunne jeg godt se at det var en utrolig god film.

Jeg har det samme problemet i kveld. Sicario er en fantastisk film, men jeg har bare stirret tomt ut i luften i den timen som er gtt siden jeg s den.

Sicario er satt sammen av suverene enkeltkomponenter. Topp skuespillere (Emily Blunt satte seg p kartet mitt for alvor medEdge of Tomorrow i fjor, og bde Benicio Del Toro og Josh Brolinvar uhyggelig troverdige p hver sine mter), kompleks og godt fortalt historie, fabelaktig lyddesign (virkelig!), og s videre.

Men s ender vi alts med en desillusjonert agent Kate Macer. Kan hende at sluttscenen var ment gi en antydning om at hun kommer til ta rotta p hele jvelskapet, men det gikk meg i s fall hus forbi.

Terningkast: Ikke tale om!




Kommenter her

0 Kommentarer

09.10.2015 22:16



Sett: 08.10.15

Hvis du er en godt voksen dame eller mann som ikke egentlig gr p kino, s er det godt mulig du vil kose deg med The Intern. Det er i hvertfall konklusjonen min etter grsdagens observasjoner i sal 3 p Fokus. De to seteradene bak meg var okkupert av nevnte type kinogjengere, de humret og lo seg gjennom filmen, og p vei ut overhrte jeg kommentarer av typen "Det var en veldig koselig film, var det ikke?".

Hvis du derimot er noe yngre og/eller er p kino i hvertfall noen ganger i lpet av ret, s er sjansen stor for at The Intern vil gi deg behov for skli ned fra kinosetet og dunke hodet i gulvet med jevne mellomrom. The Intern m vre den mest intetsigende filmen jeg har sett siden jeg begynte blogge. Her er det absolutt ingen motstand, ingen humper i veien, alt er glatt og jevnt og koselig - koselig - koselig! Robert De Niro smiler seg gjennom de to timene filmen varer, bare avbrutt av noen bestefarskloke nikk med hodet og en og annen bekymret rynke som forsvinner igjen i lpet av sekunder. Han er verdens koseligste mann, og ethvert problem hans makkerAnne Hathaway mtte prve fremstille, blir kost ihjel ved fdselen. Ikke at det er all verdens problem snakke om. Man skulle tro at en utro ektemann og en trussel om miste kontrollen over selskapet man eier og driver, kunne skape litt etterlengtet friksjon i handlingen, men neida. Vi fr snaut nok vite om utroskapet fr den angrende synder grtkvalt ber om tilgivelse, og liksomtrusselen mot selskapet er et eneste stort gjesp.

Jeg mener, kom igjen da, folkens!

Jeg har aldri vrt en stor Anne Hathaway-fan (les om det for eksempel her), men etter Interstellar har jeg hatt et lnnlig hp om at det var i ferd med snu. Istedet krevde det all min selvbeherskelse ikke rope ukvemsord mot lerretet nr hun liksom-strevde med livet til rollefiguren sin, og sjelden har jeg vel vrt mer lettet nr rulletekstene ENDELIG har dukket opp der fremme.

Noen f scener som fikk meg til trekke p smilebndet (og som ikke involverte noen av hovedrolleinnehaverne) trekker filmen opp p et terningkast 2.




Kommenter her

2 Kommentarer

07.10.2015 00:15



Sett: 06.10.15

Dette er en snn film som det er nesten umulig gjre seg opp en fornuftig mening om uten ta tiden til hjelp. Den m fordyes.

Akkurat n kan jeg ikke gjre stort mer enn rapportere tilstanden min underveis:

- Den er bare en time og 48 minutter lang, men det fltes som det dobbelte.

- Jeg savnet veldig f litt mer flyt i filmen. Det hakket og buttet imot hele tiden. Frst helt p slutten lsnet det, noe som fikk meg til tenke at mangelen p flyt var gjort bevisst, for understreke det hakkende og kompliserte forholdet mellom de fire personene i denne familien. Kanskje?

- Det var vanskelig fle noe positivt for rollefigurene, kanskje med unntak av moren i familien, som jeg kjente igjen en del av meg selv i. Kanskje det ogs var meningen.

- Jeg sitter igjen med litt flelsen av "hva s?".

- En ting jeg virkelig liker med Trier er mten han filmer samme scene om igjen sett fra forskjellige personers synsvinkel. Selv om de samme tingene skjer, s fr de plutselig en helt annen mening.

Oslo, 31. august (2011) satt som et kanonskudd da jeg s den (den var faktisk "louder than bombs") (anmeldelse her), og jeg har gledet meg til Joachim Triers neste film siden. Jeg tenker at selv om jeg er litt skuffet (eller kanskje snarere: forvirret/usikker/??) etter kveldens film, s er det ok, han prver seg fram og neste gang kommer vi til se resultatene av det. Det er fremdeles bare glede seg!

Terningkast: 4




Kommenter her

0 Kommentarer

05.10.2015 21:39



Sett: 05.10.15

Hoh, dette var litt av en kraftanstrengelse, og det sier jeg i aller beste mening!

Min lille ssterer en film om spiseforstyrrelser, pubertet, prestasjonsangst, fortvilelse, forelskelse, og ikke minst: sskenkjrlighet.

Filmens hovedperson er Stella, og hele historienpresenteres gjennom hennes yne. Hun har en storesster som hun er s glad i, Katja. De krangler som ssken flest, men blir venner igjen og er inderlig glad i hverandre. Katja driver med kunstlp, og hun er s flink som lille Stella bare kan drmme om bli (og det gjr hun). Katja har skikkelig selvkontroll, hun trener masse og passer p hva hun spiser. Men s begynner hun forandre seg. Stella skjnner ikke hvorfor Katja er s sint p henne hele tiden, og hun kan ikke snakke med noen om det heller for da kommer Katja til sladre om at Stella er forelsket i en voksen mann. S hva kan man gjre da?

Dette er en kjempegod film, og det ermange rsaker til det men den viktigste er kanskje at filmskapernehar klart finne akkurat de rette skuespillerne til rollene som Stella og Katja. Ikke ett sekund tvilte jeg p sskenforholdet mellomdem, og jeg er skikkelig imponert over mten historien deresfikk lov til utvikle seg. Dette hres kanskje ut som en barne-/ungdomsfilm, men det er det ikke. Det er rett og slett en skikkelig bra film, og her er vi godt oppunder en sekser p terningen. Se den!

Terningkast: 5/6




Kommenter her

0 Kommentarer

04.10.2015 19:20



Sett: 04.10.15

Armen min har vrt vond et par uker, s jeg er p etterskudd med omtalene mine siden jeg ikke klarer sitte lenge foran pc'n. Derfor kommer det noen kort-korte innlegg fremover.

Akkurat n angrer jeg bittelitt p at jeg leste boka frst, for jeg er sikker p at dette er en knakende god film men jeg klarer ikke la vre sammenlikne den med boka. Jeg hpet p bli like begeistret av se filmen som jeg ble av leseboka, men dessverre. Jeg hang meg for mye opp i hva som var tatt ut og hva som var tilfyd til den opprinnelige historien. Men ok: det var mye bra her! Det er en spennende historie som p mange mter har blittoverfrt til film p en veldig bra mte. Jeg hang meg opp i musikkvalget, som spente fra Yay!(det enslige ping'et fra Pink Floyds Echoes)til WTF?? (Waterloo). Og s var det selvflgelig snabeltft se Aksel Hennie i en rolle med replikker i en Matt Damon-film :P

Terningkast: 5 (under sterk tvil, men jeg aner ikke om jeg burde gtt ned eller opp)




Kommenter her

0 Kommentarer

04.10.2015 19:14



Sett: 21.09.15

Armen min har vrt vond et par uker, s jeg er p etterskudd med omtalene mine siden jeg ikke klarer sitte lenge foran pc'n. Derfor kommer det noen kort-korte innlegg fremover.

Den frste filmen i serien var spass ok at jeg gledet meg til oppflgeren. Dessverre har regissr Wes Ball gjort noen valg som fikk The Scorch Trials til minne mer om en episode i en tv-serie. Legg til noen logiske brister gjennom filmen, pluss rets svulstigste sluttminutter i en kinofilm, og du ender opp med en stor skuffelse. Mulig jeg str over neste film - hvis ikke Wes Ball plutselig finner seg noe annet gjre og blir erstattet av noen som vet forskjell p tv og kino.

Terningkast: 2




Kommenter her

2 Kommentarer

28.09.2015 18:45




Sett: 12.09.15

Armen min har vrt vond et par uker, s jeg er p etterskudd med omtalene mine siden jeg ikke klarer sitte lenge foran pc'n. Derfor kommer det noen kort-korte innlegg fremover.

Norsk barnefilm med handling lagt til et sted i Afrika. Spennende for de sm, litt langdrygt for oss voksne. Hkon (3 r) holdt ut gjennom nesten hele filmen, men de siste ti minuttene mtte vi bevege oss litt rundt i kinosalen og st p hodet i setene.

Terningkast:4




Kommenter her

3 Kommentarer

28.09.2015 00:02



Sett: 27.09.15 (Cinemateket)

Med: Jake Gyllenhaal, Rachel McAdams

Armen min har vrt vond et par uker, s jeg er p etterskudd med omtalene mine siden jeg ikke klarer sitte lenge foran pc'n. Derfor kommer det noen kort-korte innlegg fremover.

P mange mter en standard boksefilm, det som gjr at den skiller seg ut er Jake Gyllenhaals fantastiskeskuespill! Han alene fr en rein sekser, men historiensom sdan er noks standard og det trekker ned. Litt minus ogs p grunn av en logisk brist (liten, men irriterende).

Terningkast: 5




Kommenter her

0 Kommentarer

10.09.2015 23:43



Sett:10.09.15 (2D, originalversjon)

Med:Amy Poehler m.fl.

Handler om:

Elleveringen Riley og familien hennes lever et godt og lykkelig liv i Minnesota. En dag flytter de til storbyen San Fransisco, og Riley forandrer seg plutselig fra den alltid glade og fornyde jenta til en vanskelig og tverr unge som det ikke er mulig forst seg p. Vi som ser p, vet hvorfor: alle flelsene som holder til inni kontrollrommet i Rileys hjerne mister plutselig to av sine viktigste personligheter, Joy og Sadness. De gjenvrende flelsene har en stri trn med styre Rileys flelsesliv mens Joy og Sadness kjemper seg tilbake til dem.

P plussiden:

- En utrolig god og gjennomfrt historie!

- Den beste fremstillingen av flelser og hvorfor de er s kompliserte, jeg noensinne har sett.

- Gode stemmeskuespillere.

-Voiceover som ikke var plagsom (kryss i taket!).

- Forklaringen (endelig!) p hvorfor katter oppfrer seg s merkelig (der lo jeg hyt).

P minussiden:

- Jeg er ingen fan av forfilm. Nr vi endelig har kommet oss gjennom reklamen og en to-tre trailere, er jeg mentalt innstilt p se den filmen jeg har kjpt billett til og ikke en fem til ti minutters "musikkvideo". Spesielt syns jeg det er tegn p drlig dmmekraft ha forfilm til familiefilmer. Greit atfamiliefilmene gjerne er litt kortere enn voksenfilmene (Innsiden ut er 94 minutter), men det er jo en grunn til at de er det!

Treningkast: Det er nesten s vi snuser p sekseren her, men jeg ender p 5.




Kommenter her

0 Kommentarer

06.09.2015 19:46



Sett:05.09.15

Med:Kristoffer Joner, Ane Dahl Torp

Handler om:

Geologen Kristian Eikjord har sin siste arbeidsdag ved skredsentereti Geirangerfjorden. Idet han rydder kontoret og skal dra, gr alarmen. Instrumentene gir noen underlige mleresultater og alle slr seg til ro med at det m vre en feil. Kristian protesterer, men han er kjent for vre i overkant nye, p grensen til vanskelig, og argumentene hans blir ignorert.

Bare timer senere gr raset, fjellsiden dundrer ned i fjorden og skaper en gigantisk blge som beveger seg innover fjorden og vil n Geiranger i lpet av ti minutter.Redningen ligger i komme seg 80 meter opp i hyden, men hvordan skal man evakuere et helt tettsted i lpet av minutternr alarmen gr midt p natten?

P plussiden:

-Jeg er skikkelig imponert over de minuttene av filmen som startet med at Kristian og datteren sovner i det gamle huset, via raset og blgen som oppstod, og til det yeblikket der Kristian krabber ut av bilen etterp. Det var godt laget. Spennende! Dessverre alt-altfor kort.

- Desperasjonen til de som jobbet p hotellet da det gikk opp for dem at de hadde ti minutter p seg til vekke og evakuere alle gjestene, f dem inn p bussen og kjre tti meter opp i fjellsiden. Jeg kjente det i hele kroppen.



P minussiden:

- Det var synd at historien var skrevet slik at det p en mte ble to separate spenningstopper, og da tenker jeg p det som foregikk i tilfluktsrommet som topp nummer to. Det ble litt antiklimaks og hadde fungert mye bedre, tror jeg, dersom det foregikk parallellt med det som skjedde oppi hyden. Det kunne ogs fungert dersom vi ikke fikk flere minutters opphold mellom dem, at tilfluktsromdramatikken kom direkte i forlengelsen av det som skjedde med Kristian og Julia. Jeg ser ndvendigheten av handlingen som er lagt innmellom de to sekvensene, men jeg kunne nsket meg at det var lst p en annen mte.

- Jeg fler at filmen brer preg av vre et forsk p lage en skikkelig katastrofefilm. Jeg vet at det finnes norske filmer som har ftt denne merkelappen fr, men etter min oppfatning av begrepet "katastrofefilm" er dette den frste.Derfor gir jeg all mulig kudos til manusforfattere og regissr for ha satt seg fore prve seg p en norsk versjon. Men dessverre brer filmen preg av fokusere p det spektakulre, litt snn "se, vi kan lage dette i Norge ogs!". Og det gr ut over alt det andre som er s viktig. Kristoffer Joner gjr det han kan ut fra forutsetningene, jeg syns egentlig dette er noe av det beste jeg har sett fra ham, men generelt faller karakterene inn i velbrukte stereotypier, og handlingsforlpet er temmelig standard og velkjent. Det er bare hpe at teamet bak Blgen ikke gir seg med dette, og at neste prosjekt gir dem anledning til lage en film som leverer fra begynnelse til slutt. "Bra til vre norsk" holder dessverre ikke lenger, i disse internasjonale tider.

Terningkast: 4




Kommenter her

0 Kommentarer

02.09.2015 00:50

Sett: 01.09.15

Som jeg alltid har sagt:

Det beste med se film er at jeg fr reise tilsteder i verden jeg aldri vil f sett p andre mter,og beske miljer somellers aldri ville vrt tilgjengelige for meg. I kveld har jeg "reist til"Compton, en bydel i Los Angeles, og der var jegflue p veggen dahiphop-gruppa N.W.A. ble dannet p midten av ttitallet. Straight Outta Compton flger gruppa fra den spede begynnelsen, gjennom bermmelse og rikdom, via krangler og oppbrudd, frem til den endelige slutten - bokstavelig talt.



N.W.A. var noe nytt i amerikansk hiphop med sine rett fra levra-tekster som ikke tok hensyn til sartesjeler, og filmens tittel er ogs tittelen p debutalbumet deres fra 1988.Det er ikke en dokumentarfilm, men den er basert p virkelige hendelser oggir et (for meg) troverdig inntrykk. Her er det lite heltedyrkelse, de er ikke akkurat mors beste barn noen av dem og ingen fremstilles som bedre enn andre. Derimot sitter jeg igjen med kanskje litt strre forstelse for hvorfor og hvordan man som svart ungdom i USA kan bli fristet til gi opp forsket p holde seg p rett side av loven, for hva er vitsen nr man alltid pekes ut somsyndebukk likevel. Dette er en verden som er s forskjellig fra min egen, trygge, rettferdige tilvrelse at det like gjerne kunne vrt i et parallelt univers. All re til regissr F. Gary Gray og hans stab av skuespillere som har klart gjre dette tilgjengelig for meg.

Terningkast 5!




Kommenter her

4 Kommentarer

31.08.2015 23:25

Jeg har akkurat flyttet og venter på å få internett i heimen, så i kveld blir det et kort-kort innlegg siden jeg ikke liker å blogge via mobilen. Mot bedre vitende har jeg sett Woody Allens siste makkverk,  jeg MÅ snart forsone meg med det faktum at jeg ikke liker filmene hans og slutte å kaste bort penger på å se dem på kino fordi "DENNE gangen blir det sikkert bra!" Nei, det blir ikke det. Filmene hans kjeder meg, og kveldens lidelse var i tillegg så full av fortellerstemmer (DØD OVER VOICEOVER!!) at den hadde funka like bra som lydbok. Det eneste positive jeg har å si om Irrational Man er i grunnen at Joaquin Phoenix' fremstilling av den plagede professor Abe var fengende og hadde noen gode poenger. Dessverre fant professoren meningen med livet så altfor fort, og deretter var det strak utforbakke.

Jeg tør ikke love at dette var min siste Woody Allen-film (jeg mener, Midnight in Paris var tross alt til å leve med!), men jeg kan love at det var den siste Woody Allen-filmen jeg gikk til med et snev av forventninger.

Terningkast 2.




Kommenter her

0 Kommentarer

17.08.2015 00:38



Sett: 16.08.15

Med: Amy Schumer (hun har ogs skrevetmanuset), Bill Hader

Handler om:

Amy bor i New York, i egen leilighet og med en god jobb i et mannfolkblad. Hun er, med egne ord,A modern chick who does what she wants.Og hva hun vil er drikke, feste, og ha sex. En ny mann hver kveld, og skulle det bli snakk om noe mer s er hun borte fr du rekker blunke. Hun har det altfor gy til binde seg til noen.

Et nytt oppdrag p jobben sender henne inn pkontoret til en kjekk idrettslege, og de finner raskt tonen. Men nr Amy gjr seg klar for sitt vanlige forsvinningsnummer, oppdager hun at denne gangen er det ikke fullt s enkelt.

Jeg trenger egentlig ikke fortelle mer, vi vet hvordan det gr, ikke sant?

P plussiden:

- Egentlig det meste! Jeg lo meg gjennom store deler av filmen, p et punkt lo jeg snn at jeg mtte trke trene. Jeg syns det var fin balanse mellom det morsomme og det alvorlige.

- Mye av filmens sjarm ligger i karakterene. Surrehuet Amy og de noks krny birollene: Tilda Swinton som Amys sjef, kollegaen Nikki, liksomkjresten Steven som ikke hrerhva han selv egentlig sier, basketspilleren LeBron James som (en variant av) seg selv, for ikke snakke om mten Daniel Radcliffe og Marissa Tomei ble en del av historien via i en film i filmen. Det kunne fort blitt fortullete, men alle sammen holder seg p rette siden avteit,og det hele blir en historiesom henger godt sammen.

P minussiden:

- Det er et par morsomme ting i traileren som ikke er med i filmen. For eksempel scenen hvor Amy kommenterer genseren til svogeren sin, og akkurat rekker snakke ferdig fr han kommer innenfor hrevidde. Jeg syns den er morsom. I filmen er de fremdeles i hageskuret og Amy kommenterer genseren, men det er neven som kommer inn og det hele blir mindre morsomt. Jeg tror jeg syns det var mindre morsomt fordi jeg satt og gledet meg til trailer-versjonen. Selv om jeg skjnner behovet for ikke "avslre" alt i traileren, s ble jeg skuffet. Jeg fler meg lurt nr traileren og filmen blir s forskjellige fra hverandre.

- Dette er en standard plankekjringshistorie for alle penga. Men det trekker ikke s voldsomt ned, for utfrelsen er spass bra.

Terningkast: 5




Kommenter her

6 Kommentarer

16.08.2015 00:52

Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook, nr. 10 - En film fra det ret du ble fdt:



"Liv (1967)

ret er 1966, stedet er Oslo der vi mter den 20 r gamle fotomodellen Liv. Hun er i en fase av livet hvor alt forandres. Hun begynner stille sprsmlstegn ved meningslsheten i modellyrket, og vi skjnner at hun er p vei videre. Hun er forlovet, men fler at noe mangler i forholdet, og bryter ut. Og passende nok er hun ogs p boligjakt, siden bygrden hun holder til i skal rives. Alt er i bevegelse.

Liv er en sjarmerende, slentrende person, og setter tonen for hele filmen som er like slentrende. Regissr Pl Lkkeberg hadde sin filmutdannelse fra Paris p slutten av 1950-tallet. Jeg skal ikke skryte p meg noen stor kjennskap til la Nouvelle Vague, men jeg skjnner at Lkkeberg var sterkt inspirert av denne stilretningen. Dette var hans frste spillefilm, og den ble nominert til Gullbjrnen ved filmfestivalen i Berlin. Hovedrollen som Liv ble spilt av Vibeke Lkkeberg og var hennes skuespillerdebut.

Mine spontane assosiasjoner til navnet Vibeke Lkkeberg er Hud og Mker, filmer som jeg bare kjenner av (negativ) omtale. Derfor var det veldig hyggelig se en film som kunne gi Lkkeberg-navnet en mer positiv klang i mitt hode. Hovedpersonen Liv er en likandes person, iblant litt fjern, iblant litt slitsomt dyp, men hele tiden en person man ville blitt glad av kjenne. Navnet hennes er nok ingen tilfeldighet.

I tillegg var det veldig gy se bilder fra Oslo p sekstitallet! Jeg er en snn som gjerne ser gamle filmaviser og lever meg inn i hvordan dagliglivet kunne vre i gamledager. I Liv fr vi treffe mange hverdagsmennesker og -situasjoner. For eksempel det gamle ekteparet i etasjen over, som ikke vil flytte selv om de m (og fruen blir spilt av ingen ringere enn Henny Skjnberg - alts selveste Tante Pose). Og selv om jeg har ftt med meg at slutten kan tolkes p flere mter, s oppfattet jeg den som optimistisk og glad: Liv har tatt noen valg og n gr hun inn i fremtiden med godt mot.

Dette var sommerens omtale nr. 10, og jeg er i ml. Takk for utfordringen! Det har vrt gy og jeg har lrt masse nytt underveis! Satser p at filmsommeren 2016 blir like bra :) "




Kommenter her

0 Kommentarer

09.08.2015 13:50

Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook, nr. 9 - En vilkrlig film p tv:




"Kvinnen i mitt liv (2003)

Skal tro hvem det var sin id gi hovedrollen i denne filmen til Thomas Giertsen? Var det litt snn Ooh, ooh, Thomas Giertsen, han er s kjekk og populr s han er sikkert en god skuespiller ogs? Det er han ikke.

Kvinnen i mitt liv handler om advokaten Jakob, et overfladisk surrehue hvis store fritidsfordriv er damer. Karakteren Jakob er representant for en rekke mannlige karakterer i skandinavisk film og litteratur, du vet, han som er snill og grei men fullstendig hjelpels og bare roter det til for seg selv (og andre). Han som ikke ser opp og ned p en baby, som stiller i barnedp i kaninkostyme, som fornrmer den kamerunske handelsattachen og generelt har null snring. Det er mulig at disse karakterene hadde sin sjarm i starten, personlig ble jeg drittlei etter ca. fire sekunder.

Nok om det.

Jakob har ingen tro p at det finnes en riktig person for oss alle, men s treffer han Nina. Hun er vakker, smart og morsom, og hun er ikke redd for utfordre Jakob. Han faller pladask. De utvikler et lekent og nrt forhold, og en stund er alt bare herlighet og glede men s gr det galt. Nina flytter uten fortelle hvor, det eneste Jakob finner ut er at hun er gravid. For frste gang i sitt liv m han kjempe for noe han virkelig vil ha.

Dette er en s tynn historie at det skal litt av en gjeng med skuespillere til for f noe ut av den. Det er dessverre ikke tilfellet her. Den eneste som kommer ut av dette med ren i behold, er Ane Dahl Torp som spiller Nina. Jeg krympet meg av Giertsens (ikke-)skuespill, jeg dde litt av Pia Tjeltas fake-spansknorske replikker (kleint!), og litt til da karakteren Tonje plutselig ble lei av vre ei seris advokat-fitte! og kastet seg ut p dansegulvet (kleint!). Kvinnen i mitt liv er en skikkelig drlig film. Dessverre er den ikke drlig nok til bli morsom.

For vrig: Dd over voiceover!"




Kommenter her

2 Kommentarer

08.08.2015 23:22

Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook, nr. 8 - En film som refererer til Nord-Norge:



"Markens grde (1921)

Jeg er ikke helt sikker p hva som ligger i at en film refererer til Nord-Norge, men Markens grde er en filmatisering av romanen med samme navn som har handling fra Nord-Norge. Filmen ble dessuten spilt inn nordp, i Rana-distriktet i Nordland, og det var etter sigende Hamsun selv som hadde utpekt omrdet naturscenene skullehentes fra.

Filmen handler om nybyggeren Isak Sellanraa og hvordan han bryter ny jord og bygger opp en grd lang unna nrmeste bygd. Han starter alene, for selv om han prver finne seg kvinnfolkhjelp s er det ingen som er villige til bosette seg sammen med ham i en jordgamme langt unna familie og sivilisasjon. Ikke fr Inger kommer. Hun er fdt med hareskr og det er underforsttt at livet hennes har vrt vanskelig p grunn av det. Det gr vel an tenke seg at hun ikke ville vre frstevalget for en passende ung mann p jakt etter ei kone. Men Isak tar henne i hus, de gr godt overens og etter hvert blir de en virkelig familie nr det frste barnet er fdt og de ogs fr mulighet til reise til bygds for gifte seg.

Livet er godt, men s blir det tredje barnet fdt med hareskr. I sin fortvilelse tar Inger livet av den nyfdte babyen og begraver den i skogen. Hun blir selvflgelig avslrt og sendes bort for sone sin straff. Nr hun kommer tilbake tte r senere, har flere nybyggere brutt land rundt Sellanraa og et helt lite samfunn har vokst fram. Isak har ventet trofast p henne i alle disse rene, og de gjenforenes og lever lykkelige sammen.

Filmen er en og en halv time lang (i dagens restaurerte versjon, det mangler minst 20 minutter av originalen), men den siste halvtimen fokuserer p den yngre generasjonen og filmen avrundes med et staselig dobbeltbryllup. Det er s lenge siden jeg har lest boka at jeg ikke husker om det var snn historien opprinnelig var. Men den siste delen fles ganske ptatt, som om det var blitt s mye realisme og sorg i hovedhistorien at filmskaperne feiget ut og spedte p med tradisjonell romantikk og litt romantiske forviklinger til slutt. Den frste timen syns jeg var mye bedre, med en historie som fr tid til utvikle seg og karakterer man blir kjent med.

Fun Fact (ok, kanskje ikke fun da, men i hvertfall fact): Markens grde var den frste norske filmen som hadde originalskrevet filmmusikk.




Kommenter her

0 Kommentarer

06.08.2015 22:16

Sett: 06.08.2015



Skuespillere: Cara Delevingne, Nat Wolff

Handler om:

Quentin og Margo vokser opp sammen, er naboer og bestevenner, og s kommer puberteten og de vokserfra hverandre som s mange andre. Eller, egentlig er det Margo som vokser fra Quentin, for Quentin er fremdeles like forelsket i Margo som han har vrt hver eneste dag siden han s henne for frste gang.

Men mens Quentin er en stdig fyr som vil bli ferdig med High School for kunne studere, bli lege, f seg jobb og familie, s vil Margo leve n. Hun blir en mytisk skikkelse i lokalmiljet, den som er berkul bare ved vre annerledes p den riktige mten.

Quentin tror vel ikke p at han noensinne skal bli synlig i Margos verden igjen, men s en natt utfordrer hun ham til vre med p en hevnrunde etter at kjresten hennes har vrt utro. Quentin lar seg lokke til gjre ting han ellers aldri ville gjort, og nr natten er over, er han sikker p at han og Margo har noe helt spesielt sammen.

Dagen etter er Margo forsvunnet.

Quentin flgersm spor hun har lagt igjen, og noen uker senere legger han ut p en road trip sammen med vennene sine for dra dit Margo er. Jeg forteller ikke noe mer enn det.

Plusspoeng for:

- Venneflokken rundt Quentin viste seg bli det som bar hele filmen for min del. Fine roller, godt skuespill. Mten de tre guttene ble etablert som vennegjeng frst, og s hvordan de to jentene, Lacey og Angela, ble en del av gjengen, virket ekte.

- Jeg var fire uker i USA for noen r siden, og road trip-sekvensen fikk meg av en eller annen grunn til tenke p den turen, uten at jeg kan forklare hvorfor. Men det ga meg en god flelse.

- Ansel Elgort (The Fault in our Stars) som bensinstasjonansatt, en biiitteliten rolle, jeg bare h??

Minuspoeng for:

- Jeg syns ikke Margo var en interessant person, og Quentin er noe av det mest livlse jeg har sett av hovedroller p en lang stund. I tillegg lot jeg meg ikke overbevise om at de to hadde noen som helst kjemi. P noe tidspunkt. Dermed hadde jeg heller ingen grunn til tro p at det var s viktig for Quentin finne Margo heller, og grunnlaget for siste del av filmen forsvant.

- Tingene Margo dro Quentin med p for hevne seg p eksen og vennene sine. Alts... det ble litt tafatt. Det ble litt mer i kategorien "pranks", og ikke noe ei rasende, forsmdd atten r gammel jente vil finne p som hevn.

- En srgelig muzak-versjon av Lady In Red. Det var et poeng med den til begynne med, nr vi hrer musikken sammen med Quentin og Margo og de begynner danse til den, men s kommer musikken i forgrunnen og brukes som overgang til neste scene and then some. Jeg klr meg i hodet og lurer p om det var ironisk ment? For hvis det var p alvor, hvis det ble brukt for bygge opp under den romantiske stemningen, da...

Ja, dakan vi vel si at det ikke var vellykket, akkurat.

- Dd over voiceover!

Terningkast:

Over-hypa film med over-hypa hovedrolleinnehavere, den var traurig og tok seg frst opp den siste halvdelen. Jeg gir den en treer.




Kommenter her

2 Kommentarer

04.08.2015 00:59

Sett: 03.08.2015



Skuespillere: Tom Cruise, Rebecca Ferguson, Simon Pegg

Handler om:

IMF blir opplst akkurat idet Ethan Hunt er p sporet av et forbrytersyndikat bestende av tidligere agenter av mange nasjonaliteter. Dermed m han bekjempe dem p egen hnd, etter hvert med assistanseav tidligere kollegaer - og en dame man ikke kan stole p ... eller kan man det?

P plussiden:

- Vi er kommet til film nummer seks, og heldigvis er det ingen som har ftt det for seg at den skal vre nyskapende og Enda Bedre Enn Fr! RogueNation er laget over en kjent lest, og erakkurat s underholdende som jeg hpte den skulle vre. Ingen overdreven bruk av gadgets, ingen overdreven bruk av spektakulre stunts, og Ethan Hunt brer alderen med om ikke verdighet, s i hvertfall fatning.

- Musikken! Mission: Impossible-temaet er blitt s kjentn at det gr an leke seg litt med det, og det syns jeg Joe Kraemerhar ftt til veldig bra. Han skal ogs ha kred for mten han lot musikken fra opera-sekvensen g igjen utover i filmen. Det ble kanskje litt for mye og p grensa til kleint, men det funka for meg.

- Svensk action-dame! Rebecca Fergusonvar kjempebra som hardtsparkende og -slende dame, og voksen nok til at kjemien mellom henne og Cruise ikke ble " nei, enda en action-gmlis som skal ha en tenrings-babe p armen". De mtes nok igjen i MI7, og det er jeg ikke lei meg for.

- Benji som erklrer at han er the King of Norway.

P minussiden:

- P ett punkt i filmen m Ethan gjre et av sine stunts for at Benji skal kunne komme seg inn i en bestemtbygning. Uten g i detaljer s savnet jeg en forklaring p hvorfor disse to tingene mtte foreg parallelt. Hvorfor kunne ikke Benji vente med sette i gang til han var sikker p at Ethan hadde ftt til det han skulle? Mulig det er jeg som er treig i oppfattelsen... men det fltes kunstig spennende.

- Alec Baldwin! Uh! (Unnskyld, Scorsese86!) Ikke nok med at jeg syns han er en drligikke spesielt god skuespiller, men etter at han dela It's Complicated i 2009 med vre ekkel, ekkel, ekkel, s fr jeg frysninger bare jeg ser ansiktet hans. Jeg skal ikke si at han dela Rogue Nation, men han bidro ikke i positiv retning heller.

Terningkast: Tror jeg spanderer jeg femmer p denne. Mulig jeg angrer p det i morra, men pytt!




Kommenter her

6 Kommentarer

28.07.2015 00:27

Sett: 27.07.15



For sitere gutta boys i nabosetene: Dm kunne bare kutta den frste timen!

For det startet ikke s bra. Historien erforsvidt helt grei, men det ble rett og slett litt kjedelig. Jeg s p klokka flere ganger, og det er ikke et godt tegn.

Men s lsnet det heldigvis! Siste delen var ikke srlig spennende den heller, menden var i det minste morsom.

Jeg vet ikke hvor mye plass jeg skal bruke p handlingsreferat, jeg mener - det er en superheltfilm, vi vet hva vi fr. Det er en eller flere personer som har eller fr superkrefter, enten ved en eller annen kroppslig egenskap eller ved hjelp av tekniske duppeditter. S er det en eller flere slemminger som m stoppes fr de delegger verden. S ogs i dette tilfellet.

P plussiden:

- Artig vri p superheltgreia. Istedet for gjre dem ENDA strre og ENDA mer fryktingydende, lar vi helten bli bitteliten. LItt mer ant-ihelt enn helt, noe Paul Rudd spiller opp under. Denne krympingen skaper selvflgelig et helt nytt univers ha det morro med, til tider ganske vellykket.

Terningkast: 3




Kommenter her

0 Kommentarer

23.07.2015 13:04






Sett: 22.07.2015, originalversjonen

Handler om:

Dette er en prequel til Despicable Me (Grusomme meg) fra 2010, og forteller historien om hvordan de sm gule krabatene, minions i mangel av et godt norsk ord, gjennom rhundrene har lett etter en slemming de kan tjene. Det har gtt veldig drlig, men n blir tre av minion'ene ansatt av den superonde Scarlett Overkill. De blir med til London for assistere henne i hennes store drm: hun vil stjele Dronning Elisabeths krone ogselvbli kronet til dronning.

P plussiden:

- Minions'ene er ste og morsomme i mindre porsjoner. Det var enkeltscener i filmen som fikk meg til bde smile og le.

- Jeg likte at mesteparten av handlingen var lagt til England i 1968. Mye ha det moro med!

P minussiden:

- Jeg mener ha lest at Sandra Bullock har ftt skryt for stemmen til Scarlett Overkill, s akkurat det var jeg spent p. Dessverre syns jeg ikke hunvar spesielt bra

- Minions gjr seg nok aller best i sm porsjoner, som for eksempel denne traileren:

Terningkast: 3




Kommenter her

0 Kommentarer

20.07.2015 00:57

Troms filmklubbs sommerkonkurransep Facebook, nr. 7 - En film der Aksel Hennie har hr:



"Jonny Vang (2003)

Jonny Vang bor sammen med mor og stefar p en grd langt oppi dalstroka innafor. Han har gjeld overalt og fr egentlig ingenting til, en ganske stusslig figur. Det eneste som funker er sexen han har med barndomsvenninnen Tuva, hun som er gift med deres felles barndomsvenn Magnus. Jonny har startet opp med meitemarkproduksjon og ser nok en gang for seg at han skal bli rik. Men ikke nok med at han har problemer med finansieringen av prosjektet, det er ogs noen som tydeligvis har lagt ham for hat og gjr alt de kan for delegge ham, bde direkte og indirekte. Livet hans er tydelig p vei rett til bunns, og det er ingenting han kan gjre for stoppe det.

Tr jeg si det?? Dette var en lidelse! Sommerens strste nedtur. Jeg vet at jeg banner i kjerka n og antakelig fr innboksen full av hatmail. ss jeg som egentlig liker Aksel Hennie! For denne prestasjonen halte han i land en Amanda?? Dette er en film med s lite by p at jeg holdt p gi opp flere ganger. Dialogen er helt p jordet, replikkene er s unaturlige at jeg krympet meg av ubehag. Hadde jeg enda likt hovedpersonen, men det gjorde jeg ikke, her var det null varme flelser og ikke bare p grunn av det berstygge, ekle 70-tallsfrisyren - blrgh! Dette er det drligste jeg har sett Aksel Hennie gjre noen gang.

Det eneste lyspunktet var Bjrn Sundquist, men den mannen vet jo ikke hvordan man gjr en drlig rolle.

Finnes det terninger med minuspoeng??"




Kommenter her

0 Kommentarer

19.07.2015 15:56

Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook, nr. 6 - En film av Alfred Hitchcock:



"The 39 Steps (1935)

Jeg liker hvordan filmens pningsscene ikke med en gang forklarer hva dette dreier seg om eller hvem som er hovedpersonene. Vi er i et varieteteater, og p scenen introduseres Mr. Memory - en mann med en ufattelig hukommelse. Publikum oppfordres til rope ut sprsml av alle slag, litt som vr tids quiz-arrangementer. Memory svarer lett p dem alle. Plutselig kommer en politimann inn i lokalet, og det tar ikke mange sekundene fr det blir knuffing og slossing. Et pistolskudd hres, det bryter ut panikk og alle stormer ut av lokalet. Og det er frst etter alt dette, p utsiden av lokalet, at vi fr mte hovedpersonene i historien: Den kjekke Hannay, og den vakre Pamela. De har aldri truffet hverandre fr, men Pamela ber om f bli med Hannay hjem.

Man skulle tro at dette var opptakten til en het natt, men historien er en helt annen: Pamela er agent, og i lpet av natten blir hun drept p dramatisk vis i leiligheten til Hannay. Han flykter, dels fordi han er redd for sitt eget liv og redd for bli mistenkt for mordet, men ogs for fullfre saken Pamela jobbet med da hun dde. Det blir en dramatisk flukt til Skottland med politiet hakk i hl. Omsider fr vi sluttscenen, ogs denne i et varieteteater, der mysterier blir oppklart og skurken fanget p dramatisk vis.

P samme mte som Bergenstoget plyndret i natt som jeg s for halvannen uke siden, s er dette en film som er laget for f gjennomslag utenfor landegrensene. Produksjonsselskapet Gaumont-British nsket eksportere filmene sine, og da srlig til USA, og brukte mye penger p blant annet honorar til hovedrolleinnehaverne som allerede var kjente navn "over there". En sammenlikning av de to filmene er ogs interessant med tanke p at det bare er syv r mellom dem. I lpet av de syv rene hadde det skjedd mye. Ikke bare er The 39 Steps en lydfilm, men spillestil og grad av melodramatikk er ogs helt forskjellig. Noe av det kommer selvflgelig av at Bergenstoget plyndret i natt ble laget i lille Norge med et (gr jeg ut fra) mye mindre filmmilj. Likevel er det utvilsomt en periode hvor utviklingen gikk rivende fort, uavhengig av geografisk tilhrighet.

Jeg har ikke sett nok Hitchcock til kunne plassere denne filmen i forhold til andre filmer i hans (gigantiske) filmproduksjon, jeg bare noterer meg at The 39 Steps er kret til 1900-tallets fjerde beste britiske film av the British Film Institute, og dessuten at jeg storkoste meg underveis og syntes filmen var overraskende spennende."




Kommenter her

4 Kommentarer

17.07.2015 15:23

Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook, nr. 5 - En film om film:



"Ed Wood (1994)

Historien om mannen bak Plan 9 From Outer Space, filmen som er blitt kalt tidenes verste film. En meget ung Johnny Depp i tittelrollen, pre-Jack Sparrow, og ellers en fin rolleliste med blant andre Bill Murray som transseksuell kollega og Martin Landau som selveste Bela Lugosi (han som spilte Dracula).

Filmen er i svart/hvitt, og det, sammen med bde lys og klipp og skuespillernes lettere affekterte spill, bygger opp under flelsen av vre tatt med bakover i tid til Hollywoods storhetsdager. Vi flger den unge Ed Wood og hans kamp for finansiering av filmene sine. Han er en smilende, sjarmerende mann med talegaver og noen lure triks oppi ermet, og nr han blir dumpet av kjresten Dolores (Sarah Jessica Parker, pre-Carrie Bradshaw men med like stor dybde i rolletolkningen - ja, det var sarkasme) og erstatter henne med den tvers gjennom gode og stttende Kathy, klarer han f gjennomfrt drmmene sine. Men like mye som en film om Ed Wood, er dette en film om hans vennskap med Bela Lugosi og dennes siste dager. N, noen timer etter at jeg s filmen, er det egentlig Landaus tolkning av Lugosi jeg tenker mest p. En ensom, eldre mann med narkotikaproblemer, en falmet og glemt stjerne som fr en ny sjanse helt p slutten av livet.

Jeg syns ofte det er et problem med filmer om virkelige personer og hendelser at alt fokuset ligger p vise hvordan det virkelig var. Det blir det sjelden veldig god film av. I tilfellet Ed Wood, derimot, har regissr og produsent Tim Burton og teamet hans kastet realismen over bord og tatt seg en del friheter. Resultatet er blitt en underholdende og godt fortalt historie som man ikke trenger g i historisk dokumentar-modus for f glede av."




Kommenter her

0 Kommentarer

12.07.2015 00:09

Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook, nr. 4 - En film med Meryl Streep som hun IKKE ble nominert Oscar for:

"Hope Springs (2012)

OK, jeg skal innrmme at jeg hadde mine tvil her! Jeg mener, Meryl Streep og Tommy Lee Jones kan vre s bra skuespillere de bare vil, men et gammelt ektepar som prver f dreis p sexlivet igjen er ikke verdens beste utgangspunkt for en film jeg har lyst til se, og traileren fikk meg til krympe meg. ikke se denne da den gikk p kino var en bevisst handling fra min side.

Men s tok jeg heldigvis feil! Joda, det er nok av pinlige yeblikk ta av, men de har alle en forklaring og en naturlig plassering som driver historien fremover. Og selv om man lett kan gjette seg frem til hvordan det gr, og vi fr den forventede happy endingen, s er veien dit ingenting skamme seg over.

Det dreier seg alts om Kay og Arnold som har vrt gift i 31 r, har voksne barn og et ekteskap som gr noks p autopilot. Soverom har de ikke delt p mange r, og noen fysisk nrhet er utenkelig. Kay er frustrert og nsker seg noe mer, mens Arnold syns det er tryggest la sovende hunder ligge. Han blir nrmest tvunget med p en ukes intensiv ekteskapsrdgivning, og gjennom motvillige samtaler og enda mer motvillige praktiske velser, begynner de bli kjent med hverandre p nytt.

Jeg likte at det ikke var noe trevtt yeblikk hvor de begge inns hvor feil de hadde tatt og at de elsket hverandre s hyt at alle problemer umiddelbart forsvant. I stedet viser filmen at det redde et ekteskap kan vre hardt arbeid, med mange mentale refiker og mange yeblikk hvor man er p nippet til gi opp. Tffingen Tommy Lee Jones er troverdig som gammel grinebiter som har sine skjulte sider, og Meryl Streep viser nok en gang at hun har mange nyanser spille p. Det var ogs veldig hyggelig se Steve Carell i rollen som terapeut (stor fan av han siden Crazy, Stupid Love som fremdeles fr meg til le bare jeg tenker p den)."




Kommenter her

0 Kommentarer

11.07.2015 18:18

Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook, nr 3 - en remake:



"A Fistful of Dollars (1964)

Clint Eastwoods debut p filmlerretet etter ha vansmektet i flere r i TV-serien Rawhide. Dette er frste film i Sergio Leones skalte Dollar-trilogi (etterfulgt av For a Few Dollars More og The Good, The Bad and The Ugly), og kan muligens sies markere starten p spaghetti-western-raen (jeg aner ikke om det i det hele tatt er mulig skrive det uttrykket grammatisk korrekt).

The Man With No Name (Eastwood) a.k.a. The Stranger ankommer en liten mexicansk grenseby hvor to familier ligger i en tilsynelatende endels konflikt med hverandre. Her er det muligheter for en smart mann med lynraske reflekser tjene seg noen penger, og The Stranger spiller de to familiene ut mot hverandre mens han selv blir vrende i midten. Nr familiene omsider har utslettet hverandre for godt, forlater han byen med penger i lomma, like anonym som da han ankom.

Det er bortimot en majestetsfornrmelse skulle anmelde denne filmen med bare noen f setninger. Men i stikkordsform: Eastwood p sitt beste (og sexy!), Leone p sitt beste, Ennio Morricones musikk som er stemningsskapende nesten til det latterlige, og hvorfor har jeg ikke sett denne filmen for mange r siden?

A Fistful of Dollars er en uoffisiell remake av Akira Kurosawas Yojimbo fra 1961."




Kommenter her

0 Kommentarer

08.07.2015 22:24

Anmeldelse nr. 2 av 10 til Troms filmklubbs sommerkonkurranse p Facebook:

(2) En film basert p en bok eller tegneserie: Bergenstoget plyndret i natt (1928)

Jeg er ingen stumfilmentusiast, men "Bergenstoget plyndret i natt" var det frste norske forsket p lage pkostet spillefilm for det internasjonale markedet, og str dermed p min filmatiske bucket list. Det er en filmatisering av Nordahl Grieg og Niels Lies roman ved samme navn, og som tittelen antyder er det duket for dramatikk og spenning. I tillegg blir det bde romatikk og komedie.

Den unge Tom Heiberg har to store nsker: han vil bli reklamesjef for NSB, og han vil ha direktrens datter, Grete. Han blir ansatt, men bare p prve, og Grete bare leker med flelsene hans og flrter uhemmet med rivalen, den kjekke Lyntnant Lund. I frustrasjon fr Heiberg med seg kameratene sine p tidenes reklamestunt: de skal rane Bergenstoget, og p den mten skape blest om Bergensbanen s reklamejobben er sikret for all fremtid. S vil kanskje Grete ogs innse at han er mannen for henne.

Som med alle riktig gamle flmer m man skru forventingene over p en annen kanal dersom man skal f noe glede av se den. Jeg ble gledelig overrasket over at historien fenget og at jeg ble nysgjerrig p hvordan det kom til g til slutt. Selve ranet hadde noen spenstige trekk, og tidvis trakk jeg ogs p smilebndet der det faktisk var ment vre morsomt. Men aller mest glede fikk jeg nok av se en viktig bit av norsk filmhistorie. Jeg skjnner godt at folk strmmet til kinoene for se denne filmen i 1928, og jeg skulle gjerne hatt en tidsmaskin s jeg kunne sett den sammen med dem.

Favorittreplikk: "Pengene eller livet!"

Filmen kan du se hos filmarkivet.no.






Kommenter her

0 Kommentarer

08.07.2015 12:46

Jeg gr jo ikke p kino hver dag dessverre, men jeg ser og leser og tenker film nesten hele tiden. Denne bloggen er dedikert til film jeg har sett p kino, men jeg skal gjre et unntak n i sommer. Troms filmklubb har en konkurranse p Facebook som jeg deltar i (se her), og jeg har lyst til dele bidragene mine med dere, s da gjr jeg det!



Konkurransen gr p velge ut filmer etter gitte kriterier, se dem og skrive korte anmeldelser. Det skal helst vre filmer man ikke har sett fr, s dette er et fint spark i baken til utfordre seg selv litt. Kanskje du ogs vil vre med? De som ser minst ti filmer er med i trekningen av en t-skjorte og gratis medlemskap for hstsemesteret. Konkurransen gr frem til 25. august, og jeg har til n sett to filmer. Her er bidrag nummer en.

"(1) En film med et tall i tittelen:

One Hour Photo (2002) forteller historien om den hjerteskjrende ensomme Sy (Robin Williams) hvis hele liv bestr i fremkalle bilder i en fotobutikk. Han blir kjent med kundene sine gjennom bildene deres, spesielt n familie har han fulgt i mange r. Han syns han kjenner dem s godt at han drmmer om vre en del av familien. Etter hvert begynner skillet mellom drm og virkelighet viskes ut, og nr familien stter p vanskeligheter, fler Sy at han m gjre noe - med katastrofalt resultat.

Filmen balanserer mellom spenning og drama men lander egentlig ingen steder. Vi skjnner tidlig at det er noe med Sy, og vi vet allerede at dette kommer til g galt siden filmens frste scene er at Sy sitter i forhr p politistasjonen. Spenningen kunne dermed ligge i hvorfor han er der, men de store trekkene av handlingen blir fort klare for oss. Mot slutten fr vi vite om grusomme ting fra Sys oppvekst og familieforhold. Dessverre blir denne opplysningen bare brukt til en (for) enkel avslutning, istedet for brukes til g litt mer i dybden.

P plussiden vil jeg nevne den fine bruken av farger! Den gangen vi sendte inn film til fremkalling kunne vi ofte oppleve f tilbake drlige kopier av bildene med altfor mye av n farge. Flere av scenene i filmen som fokuserer p Sy, har nettopp denne "fargefeilen". For mye gult, grnt eller brunt. Dette spiller p foto-temaet i filmen, men det understreker ogs at noe er galt med Sy og forbereder oss p det som kommer."




Kommenter her

0 Kommentarer

07.07.2015 00:39



Sett: 06.07.2015

Skuespillere: Channing Tatum, Jada Pinkett Smith, Elizabeth Banks, Andie MacDowell

Regi: Gregory Jacobs

Aller frst:

Hvis du skal ha noen som helst mulighet til komme deg gjennom filmen Magic Mike XXL, eller lese denne anmeldelsen, s m du legge fra deg fornuften mens det str p. OK? Bort med fornuften og s bare ta det for det det er. Inoen minutter n er det "Teit er greit!" som gjelder. Teit er greit! OK? Bra. Here goes.

Handler om:

Tre r har gtt siden forrige gang vi mtte stripperne i Kings of Tampa. Mike har forlatt gruppa og startet egen bedrift, men nr gutta dukker opp og vil han ham med til Myrtle Beach for en siste opptreden, klarer han ikke si nei. Filmen er en road trip som selvflgelig ender med et spektakulrt show i sluttminuttene.

P plussiden:

- Jeg savner Matthew McConaughey, men det var ikke s verst f Jada Pinkett Smith istedet.

- Channing Tatum fortsetter imponere. Han brer denne filmen. Han klarer faktisk gi karakteren Mike et slags innhold. Han fr meg til lure p hvordan det gr videre med Mike, og nske ham alt godt.

- Mye fine kropper se p.

- Noen scener som var ment vre morsomme og som lykkes med det.

P minussiden:

- I motsetning til Mike er de andre stripperne bare skall uten noe inni (med Kevin Nash / Tarzan som mulig unntak).

- Tynn historie som skriker etterstram regi og klipp uten f det. Det flyter ikke.

- Flere scener langs veiensom sikkert skulle vre sexy men bare ble forferdelig kleine.

- Dask p fingeren til oversetteren som ikke visste at voguinger en type dans.

Terningkast: 3 - og at det ble spass skyldes ene og alene Channing Tatum.




Kommenter her

0 Kommentarer

05.07.2015 14:13



Sett: 12.06.2015

Skuespillere: Chris Pratt, Bryce Dallas Howard

Regi: Colin Trevorrow

Joda, jeg fikk sett Jurassic World, jeg var til og med p premieren! Blogginnlegget kommer frst n, siden armen min hadde gtt til streik og jeg trengte spare den til jobb. N har jeg derimot ferie og gjr hva jeg vil!

Handler om:

Etter at alt gikk galt i Jurassic Park skulle man tro at noen hadde lrt leksa si. Men her er vi tilbake p Isla Nublar og parken er gjenoppsttt med enda strre attraksjoner i form av fornyelsesparken Jurassic World. De to brdrene Gray og Zach resier alene til ya for tilbringe kvalitetstid sammen med tante Claire. Hun er en av sjefene i parken og travelt opptatt, s hun overlater guttene til assistenten sin som de raskt stikker av fra. S bryter den aller farligste av dinosaurene seg ut av innhegningen sin og bestemmer seg for drepe alt som ser ut som det rrer p seg. Tante Claire m motvillig alliere seg med dinosaureksperten Owen for redde guttene, seg selv og det som er igjen av liv p ya.

Pluss og minus:

- Jeg satt ikke i ndels spenning, men dette var fin underholdning.

- Selv om den opprinnelige Jurassic Park var en godt laget film, s villeden ikke ha skrevet seg inn i filmhistorien p samme mte hvis ikke det var for at den kom med noe helt nytt. Denne wow-faktorenhar ikke Jurassic World sttte seg p, selv om de har vrt ganske flinke til bygge videre p den opprinnelige ideen. Dermedblir det vanskelig lage noe stort mer enn en kombinert mimrefilm for de voksne og plankekjrende spenningsfilm for de sm. Akkurat det har de klart ganske bra. Jurassic World holder p spenningen helt frem selv om den ikke fikk meg til sitte naglet i kinosetet med ndend. Og der jeg i gr ga fra meg et "Ja, ja..." i negativ forstand etter Terminator Genisys, kunne jeg spandere p meg etsmiltil rulleteksten etter Jurassic World.

Terningkast: 4




Kommenter her

2 Kommentarer

05.07.2015 01:46



Sett: 04.07.2015 i 2D

Med: Arnold Schwarzenegger, Jason Clarke, Emilia Clarke, Jai Courtney

Huffda, dette var en skuffelse. Det tok ikke mange minuttene fr jeg begynte vri meg i setet, og jeg skjnte ikke helt hvorfor fr jeg kom p Lars Ole Kristiansens anmeldelse for Montages og koblingen har gjr mellom filmens svakheter og regissr AlanTaylors bakgrunn fra TV. Jeg er i utgangspunktet ingen fan av TV-formatet, det vre seg film eller serier. Nr jeg s fr servert TV-film i kinosalen, er det ikke rart at jeg begynner vri meg. Les gjerne Kristiansens anmeldelse her, den er vel verdt noen minutter av din tid.

For meg ble filmen et stort gjesp og en enda strre skuffelse, siden jeg liker tanken bak serien og har kost meg med det meste av det som er laget fr. De f plusspoengene jeg gir, gr til

1) Arnold, for vre en kul dinosaur (billedlig talt)

2) Enkelte morsomme scener som fikk meg til le hjertelig

...og det var det hele.

Terningkast: 2




Kommenter her

0 Kommentarer

08.06.2015 00:08

Sett: 07.06.15 (2D)

Skuespilllere:

Dwayne Johnsons muskler

Handler om:

Jordskjelv med pflgende tsunami langs vestkysten av USA.

P minussiden:

Ja, her er det litt ta av. La meg nevne (i ikke-prioritert rekkeflge):

- Snerten dame som blir mkkete og full av sr og kutt i mte med katastrofen, men som har feilfri hud og sminken p plass igjen like etterp.

- Samme dame som er med i helikopter, bil og fly for redde datteren sin fra katastrofen, og syns dette er et naturlig tidspunkt diskutere skilsmissen med eksen.

- Tenna til Hugo Johnstone-Burt (Ben), hva i himmelens navn? Har han gebiss i overkjeven eller hva?

- Svulstig og insisterende musikk.

- Svulstig dialog.

- Bruken av det amerikanske flagget i sluttscenen.

- etc.

P plussiden:

- Jeg lo litt da Ollie sa han gledet seg til bli 20 r.

- Litt artig se vestkysten av USA knuses i fillebiter, og det sier jeg ikke fordi jeg har noe imot USA generelt eller California spesielt. Men jeg lot meg imponere av spesialeffekt-teamet.

Terningkast: 2 (muuuuligens 3)

Hva syns Birger og Collin?

Birger her

Collin her







Kommenter her

0 Kommentarer

07.06.2015 16:57

Sett: 05.06.15

Skuespillere: Melissa McCarthy, Jason Statham, Jude Law

Handler om:

CIA-agenten Susan s for seg et spennende liv da hun ble agent. N innser hun at hun har tilbrakt de siste ti rene av sitt liv foran en pc i en anonym stttefunksjon for agentene som er ute i oppdrag. S blir alle de operative agentenes identitet avslrt, og frustrerte Susan insisterer p endelig brukes som noe mer enn en lavstatus skrivebordsagent. Hun blir sendt ut i felten for oppspore en atombombe fr den kan brukes til utslette New York.

P plussiden:

1) Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke se denne, siden traileren ga inntrykk av en noks dustete film. Heldigvis leste jeg Birger Vestmos anmeldelse, og bestemte meg for at jeg mtte gi filmen en sjanse. For dette er en morsom film! Melissa McCarthy er en god komiker, jeg aner ikke hvordan hun gjr det men det blir aldri for mye, aldri ptatt morsomt, og ikke platt. Jeg har inntrykk av at hele kinosalen var enig med meg, for vi var temmelig synkrone p latteranfallene underveis.

2) Jason Statham har sjlironi! S gy se ham harselere med sin egen actionskuespiller-status! Spesielt en scene hvor han og McCarthy str og skjeller hverandre ut, bare centimetre fra hverandre, og i et mikrosekund ser du at han holder p knekke sammen i latter (men han tar seg inn igjen).

3) Downton Abbey-referansen.

4) Miranda Hart som Susans bestevenninne, tullete p grensen til det dumme, men holder seg akkurat p rett side.

5) Humoren minner meg litt om Bridesmaids (min anmeldelse her og her), og det er vel ingen tilfeldighet siden den ogs ble regissert av Paul Feig. Flere Feig/McCarthy-filmer tas imot med takk!

P minussiden:

1) 50 Cents cameo. Jeg s poenget da han sto p scenen og ble brukt som avledningsmanver, men for vrig var det en noe pinlig opptreden.

2) Det tok noen minutter fr filmen "satt seg" og begynte bli morsom.

Terningkast: 4 (tett oppunder femmeren)

Hva syns Birger og Collin?

Birger her

Collin her







Kommenter her

1 Kommentarer

06.06.2015 21:53





I dag fikk jeg vre med da Stina tok med barnebarnet mitt p kino for aller frste gang. En stor dag!

Vi var p Verdens Beste 2015 - Troms Barnefilmfestival, for der er noen av forestillingene tilpasset barn helt ned til to r. Hkon er to (nesten tre!) r og klar for de her kinogreiene som mormor maser om hele tiden. Vi valgte Elias, som dere sikkert kjenner fra NRK. Det var ikke n lang film men derimot fem vanlige Elias-episoder i rekkeflge. Det ble kanskje litt mye for en voksen mormor, men Hkon fulgte oppmerksomt med helt til det var slutt. Og da lysene ble sltt p igjen, s Hkon akkurat like forvirra ut et yeblikk som det jeg pleier gjre nr jeg har levd meg inn i en film p kino, fr han smilte bredt. Jeg kan ikke si annet enn at her er det kraftig genmateriale i virksomhet og at dette lover godt!


eliasklubben.no






Kommenter her

0 Kommentarer

26.05.2015 00:49

Sett: 25.05.15 p Cinemateket




Skuespillere:

David Oyelowo, Carmen Ejogo, Oprah Winfrey

Det er rett fr sengetid s dette bli en kort omtale. Forsvidt passer det bra, siden Selma ikke var en film som vekket de store film-flelsene i meg i hverken den ene eller andre retningen. Som film var den snn ca. midt p treet.

Det er det som er problemet med denne type filmer - dokumentarfiksjoner eller semidokumentarer eller hva man n skal kalle det. Filmer som gjengir historiske hendelser, men i spillefilmformat. Ikke en dokumentar, men heller ikke en ren spillefilm. Har du en sterk historie du vil fortelle p denne mten (og det har Selma), s blir fokuset liggende p historien, alt annet blir sekundrt. Og da blir det sjelden god film.

Men historiensom Selma forteller, er alt annet enn middelmdig. Det er historien om den svarte borgerrettighetsbevegelsen p sekstitallet, om Martin Luther King Jr. og om den store protestmarsjen som gikk fra den lille byen Selma i Alabama til delstatshovedstaden Montgomery. Det er en viktig bit historie som fortjener bli fortalt p alle mulige mter, og jeg tok meg i tenke underveis at "denne filmen burde alle se". Ikke fordi det var en god film, men fordi den viser en viktig bit verdenshistorie.




Kommenter her

3 Kommentarer

25.05.2015 00:25

Sett: 24.05.15



Steike vre, jeg kan ikke huske at jeg noensinne har blitt s fysisk sliten av en film!

Dette er en to timer lang maraton fylt av galskap, og ikke ett sekund er overfldig. Denne filmen har alt jeg nsker meg:

- En enkel (men ikke for enkel) og engasjerende historie det gode seirer og slemmingene fr som fortjent

- Interessante og til dels overraskende karakterer ( for eksempel gamle bestemdre som kjrer motorsykkel og hndterer vpen som de var fdt med dem i hendene)

- En regissr som ikke tenker at spesialeffekter og eksplosjoner er alt som trengs for lage god action-film

- Og tro det eller ei, men oppi alt volden og galskapen fikk jeg faktisk klump i halsen av sluttscenen.

Jeg var litt bekymret da jeg hrte at det var Tom Hardy som skulle spille Mad Max denne gangen. Jeg s liksom ikke helt for meg hvordan akkurat han skulle klare ta videre Mel Gibsons opprinnelige figur. Men s er det ikke det Hardy prver p heller. Han gjr Mad Max til sin helt egen greie. Ikke smrer han p ekstra i redsel for bli overskygget av Charlize Theron heller, smartingen. Det kunne han fort ha blitt om han flte behov for markere territorium. Istedet toner han det hele ned, og blir en mye strre karakter enn han ellers kunne blitt. Det er flere som har sagt at dette egentlig er Theron sin film, og jeg skjnner hva de mener. Men jeg er ikke enig. Hun og Hardy spiller hverandre gode.

Jeg kjenner jeg bobler litt over her!

P minussiden:

Ingen verdens ting!

P plussiden:

Alt jeg har nevnt s langt, and then some.

Terningkast: rets frste sekser!

Hva syns Birger og Collin?

Collin her

Biger her





Kommenter her

2 Kommentarer

24.05.2015 00:45

Sett: 23.05.15

Skuespillere:

George Clooney, Hugh Laurie, Britt Robertson

Handler om:

Ja, si det? Verdens fremste hjerner/genier har gtt sammen og skapt en perfekt verden i en annen dimensjon, og ungjenta Casey fr et kort glimt av den og vil tilbake dit. Hun fr hjelp til oppspore Frank, en godt voksen mann som er den eneste som kan hjelpe henne. Men s viser det seg at vr verden kommer til g under om 58 dager, og sjefen i den andre dimensjonen vil ikke hjelpe Casey og Frank redde den selv om han kan. S Casey m tr til.

P minussiden:

1) Lenge siden jeg har sett en film med s mange logiske brister og kameler som m spises.

2) Britt Robertson er ingen spesielt god skuespiller

3) En aaaltfor lang sekvens fra Franks barndom.

4) Hvordan i all verden fikk denne filmen 11-rsgrense?? Hva var skummelt og potensielt skadelig for barn her?! Og hvordan kunne den bli satt opp klokka 21 p en lrdagskveld? Dette er en BARNEFILM. Har du en ttering som har lyst til g p kino, s go for it. Hvis ikke: styr unna (eller be warned). (Edit: Det er et slagsml inni her som ender med at en veldig menneskeliknende robot fr hodet revet av. Regner med at det var det som satte aldersgrensa opp.)

5) Ikke bare er det en BARNEFILM, det er en MIDDELMDIG barnefilm som har lite p kino gjre, dette er en type film jeg ville vrt forberedt p om noen tvang meg til se p en av de ikke-norske barnekanalene p tv.

P plussiden:

1) Hugh Laurie var ikke s verst som bad guy.

2) Jeg humret litt ved enkelte anledninger.

3) Forsvarsverket som Frank har satt opp i huset (og som du ser nesten alt av i traileren over) var litt artig.

4) Fremdeles bedre enn se p Grand Prix.

Terningkast: 2 (men hadde jeg visst p forhnd at det var en BARNEFILM s ville jeg kanskje strukket meg til en treer)

(Disclaimer: jeg har ikke noe mot barnefilm! Men den skal ikke vre forkledt som noe annet)

Hva syns Birger og Collin?

Birger: Den har han ikke sett!

Collin:Ikke han heller.








Kommenter her

1 Kommentarer

15.05.2015 21:53

Sett: 15.05.15 (Cinemateket)

Skuespillere:

Bill Murray, Melissa McCarthy, Naomi Watts, Jaeden Lieberher

Handler om:


Den hardtarbeidende alenemoren Maggie flytter til et nytt nabolag for komme lengst mulig vekk fra eksmannen sin. I nabohuset bor Vincent, en sur og grinete mann som tilsynelatende ikke har orden p noen ting i livet sitt. Livet gjr noen av sine ikke uvanlige sprell, og Maggie befinner seg plutselig i en situasjon hvor hun ansetter Vincent som barnevakt for snnen sin, Oliver. Vincent endrer ikke p livsstilen sin bare fordi han plutselig har ansvaret for en liten gutt, og Oliver lrer en del ting han nok burde vrt spart for en stund til. Men etterhvert som Oliver, og vi, blir kjent med Vincent, skjnner vi at han ikke er fullt s slem som han liker gi inntrykk av.

Nr jeg leser det jeg skriver ser jeg at historien er noks standard. Det som gjr at den heves over det middelmdige, er summen av veldig mange gode deler. For eksempel skuespillerne, alle sammen, som bde vinner meg hver for seg men ogs har kjemi seg imellom. Bill Murray bekymret meg litt i starten, siden "gretten gammel gubbe"-karakteren hans har vrt gjort flere ganger fr, men s gjr historien at Vincent fr delvis utvikle seg og delvis vise flere sider av seg selv. Jeg innrmmer glatt at jeg mtte opp i yekroken og trke litt da Oliver holdt innlegget sitt om ntidens helgener.

Og s deilig det er se Melissa McCarthy i en film hvor vekten hennes ikke brukes som et poeng hverken for latter eller grt!

P minussiden:

1) Dyr hrer ikke hjemme p film, og hesteveddelp er noe fkkings svineri!

2) Naomi Watts' steuropeiske aksent. Jeg lot meg ikke overbevise (men ikke snn at det var plagsomt p noen mte)

P plussiden:

Absolutt alt annet!

Terningkast:5+ (klar sekser uten hesteveddelpene)

Hva syns Birger og Collin?

Birger: Sendte Sigurd istedet, tullingen.

Collin: Joda!


Mt Daka, a lady of the night (og det betyr vel at hun jobber om kvelden...?)




Kommenter her

2 Kommentarer

11.05.2015 23:01

Sett: 11.05.15 - Cinemateket

Handler om:

Charlotte lever p overflaten. Hun er st og snill og flink, hun smiler og ler. S fr hun kontakt med halvbroren sin, Henrik, han som hun bare har visst om men aldri mtt fordi han ble igjen i Sverige da deres felles mor reiste fra ham fr Charlotte ble fdt. N har han flyttet til Oslo. Flelsene tar overhnd, alle typer flelser; sinne, sorg, vennskap, kjrlighet og lyst, og Charlotte og Henrik innleder et forhold. I lpet av noen hst- og vintermneder sjonglerer Charlotte det mer og mer destruktive forholdet til Henrik, det stadig vanskeligere forholdet til en mor som alltid m vre i sentrum (selv i begravelsen til sin mann og Charlottes far), og et vennskap som ikke takler at Charlotte forandrer seg.

P plussiden:

1) Etter en sammenhengende rekke av reine underholdningsfilmer er det manna for sjelen se en film som vil noe mer.

2) Jeg trodde frst jeg ikke likte Ine Marie Wilmann i hovedrollen, men s gikk det opp for meg at det er karakteren Charlotte jeg ikke liker og at Wilmann fremstiller henne suverent. Etter hvert som Charlottes fasade begynner sl umerkelige sprekker, flger Wilmann opp med like (nesten) umerkelige endringer i fremstillingen av henne. Det er Charlotte som lever p overflaten, ikke Wilmann som spiller uten dybde. De gangene vi fr se ansiktet til Charlotte nr hun ikke blir sett p (av de andre karakterene), faller masken. Og det uten at det blir overspilt.

3) Det kunne vrt s lett caste en typisk filmkjekkas i rollen som Henrik, for gjre det enkelt for oss skjnne hvordan Charlotte kan f seksuelle flelser for ham. Istedet fr vi Simon J. Berger og et bonus-lag i historien. Henrik er ikke spesielt pen og kjekk. Derfor blir det ekstra sterkt nr de to frste gang river klrne av hverandre og Henrik TAR Charlotte, og jeg mener TAR. Det er ikke noe mt og vakkert over den frste gangen, det er det egentlig ikke noen av gangene. Tvert imot er sex-scenene preget av brutalitet og rskap og (til slutt) vold. Jeg skjnner - nei, jeg kjenner med hele meg - hvordan Charlotte rives ut av det ste og snille og endelig fler noe med hele kroppen. Endelig kjenner at hun lever, at kroppen hennes er levende. Og det kan vre bde deilig, skremmende, og forferdelig trist. Ikke minst fordi han som fr henne til fle alt dette, er hennes egen bror.

4) Jeg liker hvordan regissr og manusforfatter Anne Sewitsky lar slutten vre pen, i hvert fall oppfatter jeg den som det. Nr Charlotte og Henrik omfavner hverandre i siste bildet, kan det bety at de har kommet seg over galskapen og er klare til ha et godt, nrt og ikke-seksuelt sskenforhold. Men det kan ogs bety at de har hatt lang nok tid fra hverandre til innse at de ikke vil gi slipp p det de hadde, uansett.

P minussiden:

Vel, noe m det jo vre siden jeg ikke vil trille sekser p terningen.

1) Det var noen perioder hvor jeg syns det ble litt kjedelig, det skjedde ikke nok eller jeg skjnte ikke hva Sewitsky prvde vise meg.

2) Jeg blir irritert nr jeg ser filmer hvor rollefigurene gjr helt opplagt dumme ting. Som ta med seg halvbroren sin til sykehuset midt p natta for presentere han for sin dende far. Eller som nr Charlotte stjeler halskjedet, arvestykket, som venninnen fr i bryllupsgave fra sin svigermor. Jeg blir vel egentlig bare irritert fordi jeg vet at det finnes mennesker som gjr snne ting. Men jeg begynner bli lei av se det p film. Charlotte hadde ikke behvd vre s dum.

Terningkast: 5

Hva syns Birger og Collin?

Birger: Tja

Collin: Den har hanikke sett!







Kommenter her

0 Kommentarer

10.05.2015 01:54

Sett:03.05.15 og 09.05.15

Handler om:

Iron Man fr tilgang p teknologi som gjr det mulig lage kunstig intelligens. Han skaper den endelige fredsbevarende styrken i Ultron, en AI som skal sikre Jorden nr de utenomjordiske kommer tilbake for delegge oss. Men Ultron ser at den eneste muligheten til fred ligger i utrydde menneskeheten, og Avengers-teamet m nok en gang samles for redde verden.

P minussiden:

1) Jeg savner en rdere trd gjennom filmen. Historien sklir ut i alt mulig, frst er det kampen om Septeret hvor tvillingene introduseres, s er det Natasha og Bruce, s er det historien om hvordan Ultron blir laget, og s kampen for overvinne han - der vi blir introdusert for Hawkeyes familieliv, og s kommer Vision, og s er det evakueringen av Sokovia som er en liten historie i seg selv, og s dukker SHIELD opp, og... Skjnner? Jeg tror filmen hadde blitt bedre av fokusere p frre elementer.

P plussiden:

1) Jeg elsker action-scenene! Srlig bruken av slow motion, som lfter masseslagsmlene fra wow til WOW!!

2) Maximoff-tvillingene. Jeg hadde lest god-ord om dem p forhnd, og ble litt "meh" da de dukket opp for jeg syns de var ganske kjedelige til begynne med. Men i det yeblikket de **SPOILER ALERT!** gr over til den andre siden og slss mot Ultron, blir de veldig interessante. Synd at Pietro dde, men glimrende at Wanda tydeligvis blir med videre.

3) Scarlett Johansson er etter hvert blitt s tff at jeg gliser fra re til re.


Scarlett Johansson OG slow motion SAMTIDIG!

4) Humoren i filmen funker!

5) Paul Bettany som Vision, nydelig fremstilt oppi alt testosteronet.

Terningkast: 4+

Hva syns Birger og Collin?

Tja - Jadda!




Kommenter her

5 Kommentarer

07.05.2015 22:39

Sett: 07.05.2015

Skuespillere:

Orson Welles, Edward G. Robinson, Loretta Young

Handler om:

En tidligere nazi-forbryter som har rmt fra Europa og skapt seg en ny identitet i en smby i USA. Men akkurat idet han er sikker p at han har greid unnslippe fortiden, dukker en tidligere medskyldig opp - tett fulgt av en utsending fra krigsforbryter-kommisjonen.

Pluss og minus:

Det var i anledning grsdagens hundrersdag for Orson Welles' fdsel at alle landets Cinemateker viste The Stranger i kveld. Orson Welles var bde regissr, manusforfatter, skuespiller og mange andre ting relatert til film og tv, en usedvanlig produktiv mann men kanskje aller mest kjent for filmene Citizen Kane og The Third Man. The Stranger var ny for meg, og jeg satte stor pris p ha ftt sett den i en kinosal istedet for hjemme istua.


Edward G. Robinson og Billy House

Enhver filmepoke har sitt eget sprk, og skal man vurdere en film fra 1946 s m man koble om fra dagens til datidens filmsprkbruk. Det krever alts litt hjernevirksomhet g rett fra Run All Night til The Stranger. Jeg tror heller ikke at jeg er i stand til koble om 100%. Med det klart for oss vil jeg si at The Stranger hadde en del drlig skuespill, skingrende og forstyrrende musikk, og en rimelig tynn og forutsigbar historie. Det var minusene. P plussiden vil jeg trekke frem bruken av lys, som var s tidvis deilig at jeg hadde kommet til legge merke til det selv om jeg ikke hadde vrt interessert i snt i utgangspunktet. P plussiden er det dessuten en solid hovedrolle i Edward G. Robinsons skikkelse. Han spiller etterforskeren som jakter p nazi-forbrytere, en klassisk piperykende detektivskikkelse i hatt og frakk som sttter seg mer p sin logiske sans enn p fysiske prestasjoner. Mlt mot Robinson blir bde Welles (nazisten) og Young (dennes nybakte hustru) teatralske og uekte.

Filmen har en dramatisk slutt, som dessverre blir noe ufrivillig morsom nettopp p grunn av denne (etter mitt sprkre) teatralskheten, men ogs fordi vi lenge har skjnt hvordan det kommer til g. Det er mulig at kinopublikummet i 1946 satt i ndels spenning i sluttminuttene, men for meg blir det mer et sprsml om huske at man ser en klassiker og at det i seg selv er bra. Jeg forlot Verdensteatret i godt humr og kunne hake av nok en film p lista mi.

Terningkast: Var ikke oppfunnet i 1946, s vidt jeg vet.


Nazi-slemming fr snart nrkontakt med et sverd




Kommenter her

2 Kommentarer


hits