Krinstin

Inn med middagsrester + brokkoli og melkefri ost ...

... og ut med helt ny middag!

Velbekomme!

Her er min start på dagen:

 Ha en fin en!

Av grunner som jeg ikke skal komme inn på, så har jeg følt meg nokså

de siste ukene. Så for å muntre opp meg selv litt, her er en liste over ti ting jeg kan glede meg til så jeg kan bli

igjen.

I fullstendig random rekkefølge, selv om de er nummerert:

2. juni kommer Siv på kaffebesøk. Siv begynte i klassen min i fjerdeklasse, og vi hang sammen som erteris omtrent fra dag én. Vi var sammen hele dagen på skolen, og så skyndte vi oss hjem så vi kunne sitte og snakke i telefonen så lenge vi fikk lov (vi bodde flere mil fra hverandre). Gleder meg til kaffebesøk!

I juli blir jeg bestemor for første gang! Regner med at de fleste vet det, for jeg har vært veldig glad i å dele nyheten med kjente og ukjente (type stoppe vilt fremmede på gata og innlede en samtale bare for å kunne "tilfeldigvis" komme inn på barnebarn). At jeg gleder meg er nok en understatement, dette skulle nesten hatt en liste for seg selv.

 
50-årsdagen min. Det er riktignok enda fem og et halvt år til, men den skal feires med min personlige filmfestival! Jeg leier en liten kinosal og kinomaskinist, og inviterer alle jeg kjenner til å se film sammen med meg fra morgen til kveld. Underveis blir det matpauser og kaker, så klart! Programmet er under utarbeidelse, men to allerede sikre filmer er Mere Brother Ki Dulhan og The Fifth Element:

Komme tilbake på jobb. Jeg har vært sykmeldt i snart tre måneder nå, og jeg savner kollegaene mine og alt som skjer. Det er ikke en eneste person på avdelingen jeg ikke gleder meg til å se igjen.

Oslo Vegetarfestival den 23. juni! Jeg MÅ være frisk nok til å være med på den! Skal få med meg et par foredrag, kjøpe stæsj, og spise meg kvalm på veganske muffins. Sikle!

Teste produktene fra Green People. Jeg er alltid på jakt etter gode kosmetikkmerker som er veganske og selvfølgelig ikke testa på dyr. I dag oppdaget jeg nettbutikken til Green People, en oppdagelse som heldigvis sammenfalt med lønn på kontoen, så nå skal jeg bestille litt av hvert og prøve ut.

Middag i morra. Det blir rester fra i dag, og i dag så middagen sånn ut:

Spaghetti med hjemmelaget tomatsaus, falafler og erter. I morra skal jeg ha restene i en ildfast form, spe på med dampkokt brokkoli og strø over melkefri ost. Inn i ovnen til osten er smeltet - mmm...!

Sommerferien 2013. Da skal jeg på en skikkelig utenlandstur. Hvor, vet jeg ikke ennå, men jeg har lenge tenkt på Los Angeles. Besøke filmstudioene, selvfølgelig. Og derfra er ikke veien lang til San Francisco. Eller kanskje noe helt annet, men en skikkelig reise skal jeg ha basta bom, og det gleder jeg meg til!

 
Junilønna! Feriepenger!

Gå på byen i Tromsø! Det er lenge siden sist, men det er alltid like artig. Jeg håper det kan bli noe av i løpet av sommerferien, men hvis ikke så er det jo bare å fortsette å glede seg :)

Jeg tror jeg har fått meg ny stamkafé her i byen: Ostebolla!

Jeg har stort sett gått på Circa, og det er koselig der, men i det siste har jeg havnet på Ostebolla flere ganger og jeg kjenner at der er det godt å sitte. Ikke minst når man vil lese, som jeg ville i dag.

Det er ikke fullt så tomt som det ser ut til, men alle de andre satt ute i sola.

Jeg begynner som sagt å nærme meg slutten på Quiet av Susan Cain. Hun skriver om introverte versus ekstroverte mennesker (innadvente og utadvendte ville vi kanskje si i dagligtale), og hun skriver et veldig lesbart språk og har samtidig bygget opp boka på en måte som gjør det lett å følge tankegangen hennes.

Den består av fire deler, og jeg er ferdig med de tre første.

I den første delen konstaterer hun hvordan det å være ekstrovert er et ideal i den vestlige verden. Hun tar eksemplene sine først og fremst fra USA, men jeg ser jo at det lett kan overføres til europeiske og norske forhold. Det å være utadvendt belønnes i de fleste sammenhenger, fra studier via jobbintervjuer og jobb, til sosial status. Cain ser på hvordan dette idealet oppsto for rundt et århundre siden, og hvordan det preger samfunnet vårt i dag.

Del 2 stiller det naturlige oppfølgingsspørsmålet: hva er det som avgjør om en person vokser opp til å bli ekstrovert eller introvert? Er det biologi eller påvirkning? Født sånn eller blitt sånn? I tillegg ser hun på andre karaktertrekk som for eksempel high sensitivity (som kanskje blir noe sånt som høysensitivitet på norsk), og ser på hvordan det kan knyttes til intro-/ekstroverthet. Her fikk jeg meg noen overraskelser.

I del 3, som jeg akkurat har lest ferdig, vender hun blikket ut i verden og spør om ekstrovert-idealet gjelder i alle kulturer. Ikke overraskende bruker hun mye tid på å sammenlikne amerikanske og asiatiske væremåter. I for eksempel kinesisk kultur blir du vel ansett dersom du veier dine ord, mens i USA er selve det å ta ordet viktigere enn hva du faktisk sier. Dette kan føre til kulturkollisjoner, også for de med asiatisk bakgrunn som faktisk har vokst opp i USA.

Siste del heter How To Love, How To Work, og ut fra kapitteloverskriftene ser det ut til at det handler både om det er smart å tvinge seg til å opptre mer ekstrovert enn man er, å øve seg opp til å fremstå som som en utadvendt person for å oppnå godene knyttet til det (en veldig relevant problemstilling for meg), og om hvordan man forholder seg til personer av den motsatte typen. Og ikke minst interessant: hvordan forholder vi oss til introverte barn som mistrives med å presses inn i en ekstrovert rolle, men som tross alt skal vokse opp i en verden der ekstroverthet belønnes og kanskje til og med er en forutsetning for å lykkes?

Ingen tvil om at dette var rett bok i rett øyeblikk for min del.

Og nå? Nå kan jeg krysse av tre av mine fem punkter for dagen, og jammen tror jeg det blir en lengre spasertur etterpå. Før film. Tjoho.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett denne videoen nå, men det begynner å bli noen ganger. Ikke bare er det en artig gimmick med hele bandet på ett instrument, men jaggu er det en coverversjon med klasse også. Veldig fin!

Originalen kan du høre her: 

Å, du milde,

her er så stilde!

Jada, jeg vet at "stilde" ikke er et ord, men det må jo rime.

Det var ikke en lyd å høre i natt. Det er akkurat som om den hysteriske aktiviteten i byen den siste måneden toppet seg i går og forgårs, og nå er lufta gått ut av ballongen. Jeg hørte én bil i løpet av natta, og den kjørte forbi i normalt tempo uten musikk eller annet bråk.

Ingen roping, bare noen som pratet normalt et stykke borti gata.

Det var deilig å sove!

Skylaget sprekker, og selv om det har vært et regnskyll i formiddag så er det mest opphold og sol - og temperaturen er på vei opp. Meteorologene lover sommervarme til uka.

Jeg har en seriøs liste med ting jeg skal gjøre i dag:

1. Dusje
2. Gå på kafé og lese bok
3. Handle (te, poteter, tomatpuré, havregryn, soyamelk)
4. Trening i en eller annen form
5. Se Max Manus

Her er det nok bare å sette i gang før dagen forsvinner mellom fingrene mine.

Foreløpig føler jeg liten trang til å ta på meg penskoene og gå ut.

Å bo midt i sentrum av Kongsberg på 17. mai betyr at du vekkes fem på sju av kirkeklokkene, og så av en 20 skudds salutt som får senga til å riste, og deretter er det korps, korps og korps resten av dagen omtrent. Da er det bra å ha sørget for det aller viktigste for en som ikke har småbarn i huset:

Det får kanskje ikke senga til å ikke riste (ny salutt klokka ti) men gir noen timers ekstra søvn. Hurra!

Jeg har ingen planer om å gå ut foreløpig, men om sola titter frem så kanskje det blir noen utebilder seinere i dag.

Gratulerer med dagen!

Sitatet er vel fra en av Aud Schønemann sine rollefigurer, kanskje Valborg fra Olsenbanden? - og her er min 16. mai-feiring.

Noen som kjenner igjen filmen?

Haha! Dette er jo genialt!

Jeg burde laget denne appen for lenge siden, jeg som kjenner beliggenheten til alle offentlige toalett i alle byer jeg har satt min fot!

"Jeg kommer straks, må bare tisse først!"

Jeg som i sin tid gikk glipp av slutten av E.T., fordi jeg ikke greide å holde meg lenger og bare måtte gå på do.

En tragisk hendelse som lærte meg å ikke drikke noenting de siste timene før kino.

Men her er den altså!

Om den ikke hjelper mot kinokriser, så kan den kanskje få folk til å slutte å tisse på parkeringsplassen utenfor kjøkkenvinduet mitt i helgene?